#1 - Vazelina Bilopphøggers "En stor sølvgrå lastebil"

Bjørn Wiggo forteller:

"Året er 1984, jeg har vært til Opland Musikk i Drammen og kjøpt min første bass: en FENDER. Så var det ned i kjellern for å øve. «Fyrer med ved» var den første plata jeg spilte etter. Medlemskap i Vazelina-fanklubben ble det også."

​

​

#2 - Iron Maiden "Seventh Son of a Seventh Son"

Ole Kristian forteller:

"Dette var første gang jeg hørte Iron Maiden og senere måtte kjøpe hele CD-samlingen - og fulgte de jevnt og trutt helt til Bruce Dickinson reiste og senere kom tilbake. 

«Seventh Son of a seventh son» hadde alt jeg, som lettere prepubertal 9-åring interesserte meg for i 1988. Jeg var skyhøy på «Sagaen om Isfolket», dypt inn i det okkulte og på stø kurs mot å avsløre kristendommen som en dårlig 2000 år gammel spøk. Metal som lekte med djevelen var midt i blinken.

Skiva inneholder en del knakandes fete låter som strengt tatt låter fett fordi det vekker 9-åringen i meg spesielt når jeg hører «Infinite Dreams” og selvfølgelig tittelsporet som er en av Iron Maidens tidlige episke låter på nesten 10 minutter. 

Iron Maiden traff meg rett i hjertet med denne skiva og gjorde meg en svoren Iron Maiden fan, t.o.m. da Bruce Dickinson forlot bandet og Blaze Bayley tok over for en kort periode. Jeg var også tilbøyelig til å påstå at Paul Di’anno gjorde en bra jobb i begynnelsen. 

Men da Bruce Dickinson fant ut at han ikke kom til å tjene så mye penger på solokarriere, skværet opp med Steve Harris og møttes igjen som gode gamle Maiden… da var det nok. Moroa var over, alt nytt var uinteressant og de gamle skivene ble legendariske."

​

​

#3 - Glenn Frey «The Heat Is On»

Jørgen forteller: «Beverly Hills Cop med Eddie Murphy kom vel ut i 1984 og på et eller annet tidspunkt tidlig på 90-tallet fikk jeg også sett denne filmen. I starten av filmen får vi se bilder av folk og livet i Detroit mens det spilles en råraff poplåt i bakgrunn.  Herlig driv, herlig saxofon-riff og en herlig sangbar tittel! 

Jeg nynnet på denne melodien her i mange år før jeg fant ut av hva den egentlig het og hvem som sang den. Lydbildet er veldig 80-talls og det er veldig riktig på mange måter. 

Låta holder seg svært godt den dag i dag!"

​

​

#4 - Baba Nation «Raggamuffin Mini»

Morten forteller:

«Året var 1996, Lille Lørdag var noe av det morsomste jeg visste, til tross for at jeg ikke lo på samme stedene som mamma og pappa.

"Postens Sommerkassett" var kanskje sommerens viktigste innkjøp, og særlig siden nevnte Lille Lørdag var de som hadde innslagene mellom låtene.

Her burde kanskje Penthouse Playboys' versjon av Metropolis vært sporet som fikk hoftene til å vrikke av seg selv, men den største a-ha-(ikke bandet)opplevelsen traff meg midt i mellomgulvet med et saftig unisont synth og gitar. Baba Nations "Ragamuffin Mini" står igjen som sommerlåt nr 1!»

​

​

#5 - Barenaked Ladies «One Week»

Åsmund forteller: "I 1998 var jeg 17 år. Internett var tilsynelatende fremdeles i sin spede barndom og på gutterommet mitt i Åsbygda brukte jeg en anselig mengde tellerskritt på dobbel ISDN-linje for å surfe rundt på den store webben. På den tiden fantes det et program som het Hotline som var en blanding av et chatteprogram og ftp-server, altså et sted man kunne laste ned musikk og filer andre delte (huffhuff!) og samtidig snakke med andre brukere. 

En dag ble jeg invitert inn på en server som het «Barenaked Hotline». 

Umiddelbart tenkte jeg jo at dette måtte være noe relativt snuskete greier, men som 17-åring hørtes det jo også utvilsomt litt spennende ut. Men etter kun få museklikk oppdaget jeg, til både glede og skuffelse, at det nesten utelukkende var musikk i mp3-formatet som lå på serveren. Usedvanlig store mengder bootlegs, musikkvideoer og album fra et band med det klingende navnet «Barenaked Ladies». Det sa meg ingenting, men et lite AltaVista-søk senere viste det seg at dette var et canadisk band som akkurat hadde gitt ut sin fjerde plate «Stunt», der sangen «One Week» hadde blitt en stor hit både i Canada og USA.

Oppildnet etter å ha funnet et nytt band satte jeg i gang en nedlastning av hele albumet, og etter kun en liten time (ja, ISDN var noe annet) var hele plata klar til gjennomlytting. Og du og du, som jeg koste meg! Hele plata var magisk fra start til slutt! For noen musikere, sangere og tekstforfattere! Det tok ikke lang tid før jeg hadde bestilt hele bandets katalog på CD som kom tilsendt per post. 

Barenaked Ladies er den dag i dag fremdeles et av mine favorittband. Og jeg anbefaler alle å sjekke det ut. Og et godt sted å starte kan absolutt være med nettopp låta «One Week». Enjoy!"

​

​

#6 - Rod Stewart  «Maggie May»

Bjørn Wiggo Engen forteller: "Rett og slett en flott låt. Har valgt originalversjonen fra 1971, da jeg synes den har den tøffe og røffe 70-talls sounden.

​

​

#7 - Ozzy Osbourne "Diary of a madman"

Ole Kristian forteller: "Rimelig samtidig med å oppdage metal med Iron Maiden oppdaget jeg Ozzy Osbourne og gitaristen Randy Roads sin sammensmeltning av klassisk gitar med metal. Og jaggu var det noen strykere med på denne låta også! 

Jeg som gikk den trauste gamle skolen som klassisk cellist syntes det var temmelig fett at dette gikk an, og at det samtidig kunne låte så fett! Jeg lærte meg introen til denne på gitar før jeg kunne noe annet på dette instrumentet. 

Fet låt som har betydd mye og som jeg hører på i ny og ne fortsatt. Også var det litt anti-kristendom i dette også! Midt i blinken!"

​

​

#8 - Wham! «Club Tropicana»

Jørgen forteller: "Jeg husker jeg fikk brent bl.a denne låta på en CD på ungdomsskolen etter å ha leid (!) en samling mp3-CDer fra en som gikk år over meg. 

Låta begynner med innsektslyder og et snikende slap-bass-tema som virkelig setter standarden! 

Dette er lyden av hotell-ferie, paraply-drinker og basseng og den har en ganske leken piano-solo som jeg lett spiller luft-solo på. 

George Michael har gjort en del musikk som er mye bedre, men dette er kanskje det morsomste han har gjort!"

​

​

#9 - Oslo Ess "Bislett Stadion"

Morten forteller: "Som gammel skater var so-cal punk noe av det viktigste som ble spilt over til minidisc. 

Nydelig lyd og du slapp skippingen CD-spillerne hadde(selv om de bærbare CD-spillerene ble betraktelig bedre etter hvert) noe som var essensielt for å høre på musikk samtidig som du skatet.

Her kunne sikkert NoFx, Bad Religion, Blink-182, Offspring, Millencolin, Goldfinger, Green day osv hatt alle plassene, men i 2011 hørte jeg et norsk band som fikk gamle skatedager til å blafre foran øynene mine.

Oslo Ess får andreplassen med "Bislett Stadion."

​

​

#10 - Peter Cetera "Save Me"

Åsmund forteller: "Selv om jeg er barn av 80-tallet må jeg få kunne si at det ble produsert mye fæl musikk i løpet av dette tiåret (som etter min mening varte til ca. 1993). 

Men, det ble også lagd mye flott! Som så mange andre på min alder var jeg en stor tilhenger av såpeserien Baywatch som gikk sin seiersgang på norsk TV2 tidlig på glade nitti-tallet. Hva som appellerte mest med serien for en ung gutt kan vel diskuteres, men vi kan vel alle være enige om at det neppe var skuespillerprestasjonene som var i fokus. 

Det som er mindre diskutabelt er at seriens opprinnelige kjenningsmelodi (den ble vel kun brukt i seriens første sesong) er en ordentlig godbit av en låt. Snasne 80-talls synther, slidegitar, kor, grom bass og fete trommer. Perfekt for å spilles høyt i bilen med alle vinduer åpne, håret flagrende i vinden mens bekledningen er en litt for kort hvit shorts, hawaii-skjorte og rosa blazer."

​

​

#11 - Styx "Boat On The River"

Bjørn Wiggo forteller: "Hver gang jeg hører denne låten på radio, må jeg skru opp lyden. En nydelig melodi."

​

​

#12 - Johann Sebastian Bach "Toccata & Fugue in D minor"

Ole Kristian forteller: "Mange av dagens postmoderne komponister snakker varmt om da Disney lagde Fantasia, og hvordan dette var med på å prege musikklivet dems. 

Jeg oppdaget det samme gjennom en CD jeg fant i samlingen til moren min som het «Last night of the proms». Det var altså Tocacata & Fugue in D minor for fullt orkester, og ikke bare litt slitsomt kirkeorgel. 

Jeg hørte altfor mye på dette til å være 10-11 år gammel, og det var også noe av det første jeg lærte meg på piano… selvfølgelig uten å kunne noe annet på piano. Toccata-delen var selvfølgelig godt kjent siden den ble brukt som intro til «Det var en gang et menneske», men Fugue-delen var der godsakene lå skjult. Alt som var kult i Toccata-delen fikk du HELE TIDEN i Fugue-delen. Herregud så fett. Vanskelig å spille da…"

​

​

#13 - The Doors "People Are Strange"

Jørgen forteller: "I Internetts spede barndom var dette den første mp3-låta jeg faktisk lasta ned (ISDN-linje). 128 kbps og ganske skral kvalitet, men det brydde jeg meg ikke noe om. Jeg hadde førsteplata til The Doors på opptaks-kassett og var klar for å høre alt annet de hadde å by på. Låta er ei litt skranglete gladlåt med en mørk og tung tekst sunget på en lett måte. Spiller på flere følelser samtidig og er således ganske typisk for bandet. Robby Kriegers sløye gitarspill er ubetalelig."

​

​

#14 - Hellbillies "Svelg Ein Kamel"

Morten forteller: "Jeg kan vel skryte på meg å kunne fler Hellbillies-låter enn den gemene hop, og jeg husker fortsatt første gangen jeg hørte Sylvspente Boots på kassett i bilen til pappa.

Hvor mange konserter jeg har sett kan jeg ikke huske, men jeg har kjørt moped lengre enn det som egentlig er greit for å høre et band, og har stått utenfor inngangen til gamle Alfred for å høre konserten jeg ikke var gammel nok til å komme inn på.

Nå, før valget og valgflesket disser i hver eneste setning syns jeg det passer med låta Svelg Ein Kamel.

Samtidig vil jeg rette en pekefinger mot politikerne og minne de om at det ikke er alle som vil bo i by, sånn at vi som bor i utkant og i bygder ikke blir glemt!"

​

​

#15 - Brad Paisley "Me Neither"

Åsmund forteller: "I juni 2007 var jeg på min første ordentlige roadtrip alene i USA. Min hvite Buick minivan fra AVIS førte meg trygt på reisen fra New Jersey til fjellene i Colorado og tilbake. 

Det var på denne bilturen jeg hørte Brad Paisley for første gang. I USA har de noe som heter satellitt-radio, noe vi sikkert kunne hatt her hjemme på berget også om vi ikke hadde hatt så sinnsykt mange tuneller – satellitt-radio fungerer naturlig nok særdeles dårlig inne i tuneller.

Nuvel. I USA er dog satellitt-radio-kanalene mange og innholdsrike. De har til og med egne kanaler dedikert til spesifikke musikksjangre, og etter litt leting fant jeg en herlig country-kanal i det jeg kjørte inn i Pine Bluff, Arkansas eller der omkring.

Etter x-antall country-svisker av ymse kvalitet fra nevnte kanal fikk jeg plutselig høre en gitar og deretter en stemme jeg ikke kunne dra kjensel på. Hva i alle dager var dette? Displayet på bil-satellitt-radioen kunne da raskt fortelle meg at dette var Brad Paisley og at låta var Me Neither. Fra ca. 5 sekunder inn i låta var Brad og jeg venner for livet. 

Her var alt jeg trengte! Mengder twang, pedal-steel, fele og honky-tonk piano og ikke minst en artig tekst – alt rullet sammen til en herlig miks i 117 bpm og C-dur.

Problemet nå var at låta var over på 3 minutter og 18 sekunder, men jeg ville ha mer! Mer Brad. Umiddelbart. Så jeg tok neste avkjøring fra motorveien og svingte inn på første og beste bensinstasjon og søkte meg frem til CD-hylla. Og jommen, midt i hylla lyste den mot meg: Who Needs Pictures med Brad Paisley til den nette sum av 7 dollars. Jeg betalte kontant (som man gjør i Amerika) med et smil og hastet tilbake til leiebilen, skrudde på tenningen og satte på plata. Lykke, pur lykke! 

Jeg vet ikke hvor mange ganger den plata ble spilt på resten av turen, men jeg har i hvert fall ikke så mange fingre å telle på. Vel hjemme i Norge, fylt til randen av jetlag, oppdaget jeg dog til min forferdelse at jeg hadde glemt igjen CDen i leiebilen på andre siden av dammen. Men heldigvis kunne iTunes hjelpe meg, og ikke lenge etter hjemkomst var hele diskografien på plass på min trofaste iPod der den siden den gang har blitt spilt igjennom utallige ganger. 

I tillegg har jeg også etter det fått oppleve Brad Paisley både på hjemlige trakter, nemlig på Notodden Musikkfestival i 2010 (med venner fra Lucky Lips på scenen under låta Alcohol!), i Oslo Spektrum og igjen i USA på Nashville Music Festival i 2011.

Jeg kan ikke få anbefalt Brad Paisley nok. Liker du god country, så liker du Brad Paisley. Ferdig snakka. Uansett, her er Me Neither – en av de beste!"

​

​

#16 - Hellbillies "Tiger I Bur"

Bjørn forteller: "Er så heldig at jeg er i den alderen at jeg var ung da Hellbillies ga ut sitt første album (Sylvspente boots). Etterpå har jeg vært stor fan. Mange låter kunne vært med her, men denne låten synes jeg skiller seg ut,

med en fin munnspill-intro."

​

​

#17 - Mason Williams "Classical Gas"

Ole Kristian forteller: "Knakandes kjekk låt som er blitt covret av de fleste. Clapton har gjort den, The Shadows har gjort den, Tommy Emmanuel har ødelagt den, selv Øystein Sunde har gjort den – på banjo, men fortsatt bedre enn Tommy Emmanuel. Jeg tror jeg hørte den første gang i midi-format som jeg la inn som musikk i spillet Doom... Låta har et klassisk preg, men med god rytme, og var også en av de låtene jeg lærte meg på gitar før jeg kunne noe særlig annet."

​

​

#18 - The Corrs - Official page "Runaway"

Jørgen forteller: "For en ung fiolinist var det sjelden kost å høre strykere i en vanlig pop-låt. Jeg husker jeg hørte bruddstykker av en veldig flott låt på radio da jeg kanskje var 13 år. Vakker sang og fremtredende fiolin. Det tok mange måneder før jeg hørte den igjen og rakk å merke meg navnet på både band og låt. Noen måneder senere var jeg i Oslo og fikk kjøpt meg hele albumet, et virkelig bra album med utelukkende gode låter!"

​

​

#19 - Trygve Skaug "Våpendrager"

Morten forteller: "Første gangen jeg hørte om Trygve Skaug var i 2017, og jeg blei med en gang fascinert av dybden i tekstene som tidvis sklir ut i det banale før det henter seg kraftig inn igjen og setter meg litt på plass for at jeg en gang tenkte sånn.

Innerst inne så ulmer det noen tanker hos flesteparten av oss. Tanker om man egentlig er bra nok og at det man gjør er godt nok, enten det er snakk om å være en god partner, forelder eller arbeidstaker.

"Er jeg god nok for deg?" og "Uansett hva som skjer så er jeg alltid der for deg."

Låt nr fire blir Trygve Skaugs "Våpendrager", for den setter ord på akkurat disse tankene."

​

​

 #20 - Guns N' Roses "Appetite For Destruction"

Åsmund forteller: "Jeg husker ikke helt nøyaktig hvilket år det var, men jeg tipper det var rundt 1989, at jeg for første gang oppdaget Guns N’ Roses. Som en liten gutt på rundt åtte år var det stas å luske rundt. Spesielt var det spennende å snike seg inn på rommet til min tre år eldre bror Sveinung når han ikke var der og kikke igjennom kassettene han hadde i samlingen sin.

Jeg husker jeg hadde stått utenfor døra og smuglytta mens han og nabo Håkon Myhre hørte på noe høy rockemusikk jeg aldri før hadde hørt. Etter de forsvant ut for å leke tok jeg sjansen og begynte letingen i kassettbunken på rommet til brorsan. Jeg tror ikke det tok lang tid før jeg fant det jeg lette etter; det var en oransje og hvit opptakskassett av merket BASF der det stod Guns N’ Roses – Appetite For Destruction på. Rett og slett et godt, gammelt piratopptak. Slikt var vanlig på den tiden. Jeg tok ikke sjansen på å tyvlåne kassetten, så jeg satte stereoanlegget til broderen på lavt volum, satte inn kassetten på side A, spolte helt tilbake og trykket play. 

Det første jeg husker fra da jeg hørte gitartonene fra Slash og det lange skriket fra Axl sette i gang Welcome To The Jungle, første låt på kassetten, var at dette var skummel, skummel musikk! Men jeg likte det. Jeg likte det veldig, veldig godt.

Jeg vet ikke hvor mange låter jeg hørte den første gangen alene der på storebrors gutterom, men det var nok neppe mer enn to-tre, før jeg la kassetten tilbake der jeg fant den og hastet tilbake til mitt eget rom. Men jeg ville ha mer. Så ved første anledning snek jeg meg tilbake, rappet med meg kassetten og tok den med tilbake til mitt eget rom, der jeg fant frem en tom opptakskassett og lagde min egen kopi av hele BASF-kassetten før jeg returnerte original-piratopptaket til sin rettmessige eier.

Siden den gang har Guns N’ Roses vært mitt favorittband, enkelt og greit. Og plata Appetite For Destruction er etter min mening en av de aller, aller beste platene noensinne.

Det er for vanskelig å velge en favorittlåt fra plata, derfor får det bli hele mesterverket denne gangen. Jeg anbefaler alle å høre igjennom hele plata, fra start til slutt – uten stopp, gjerne med noe godt i glasset attåt. Og samtidig vil jeg oppfordre alle små barn til å snoke rundt i sine eldre søskens platesamlinger (eller Spotify-spillelister, eller hvordan man nå gjør det i dag). Man vet aldri når man finner gull!"

​

​

#21 - Hellbillies "Vaken I Natt"

Bjørn Wiggo forteller: "Her går rockefoten! Kult gitarriff og som alltid: tøff koring."

​

​

#22 - Old Man's Child "The Millennium King" + +

Ole Kristian forteller: "Som svoren anti-kristen og nesten-satanist hørte jeg på mye koselig metal. Noe var brutalt, men det lå alltid en god melodi i bunnen. Fra det små-brutale vendte det seg mot goth-sjangeren som hadde noe genuint i seg i begynnelsen før det ble kommersielt."

​

​

#23 - Ian Broudie and the Lightning Seeds "Three Lions"

Jørgen forteller: "Dette er rett og slett lyden av sommeren 1996 og forball-EM i England og tidenes beste fotball-låt som får meg tilbake til 90-tallet på et sekund. Låta formidler håp, drømmer og samhold og har en bridge som fremdeles kan gi meg gåsehud den dag i dag. Denne låta har jeg fremdeles på CD-singel, kjøpt for 59,- på Fun Music i Hønefoss."

​

​

#24 - Vazelina Bilopphøggers ""Bedre hell all medisin"

Morten forteller: "Jeg husker ikke første gangen jeg hørte Vazelina, men kan alltid huske at det har blitt spilt enten av mamma og pappa, søsteren min eller meg selv. Søsteren min var blodfan, hadde signert t-skjorte fra opphøgde poteter-perioden. 

Det jeg uansett husker godt var mitt første møte med pedal steel på låta "En stor sølvgrå lastebil". Det var den tøffeste lyden jeg noen sinne hadde hørt, men det skulle gå mange år før jeg fikk min egen steel. Nok om steel og lastebil.

Jeg har alltid synes låta har vært fin, men teksten i refrenget har vel fått en større og bedre mening for meg jo eldre jeg blir. Om sommeren var vi for det meste på Fjorda og jeg har vel flere timer i båt enn flesteparten i Drolsum. Refrenget starter med "Men har du noen gang lufte på eksos fra en båtmotor i ferskvatten?" Den perfekte lukta på sommeren, den perfekte låta:

"Bedre hell all medisin" med Vazelina Bilopphøggers

​

​

#25 - Hellbillies "Fellesferie"

Åsmund forteller: "I 1995 dukket på uvisst vis Lakafant-plata til Hellbillies opp i Felberg Johnsen-husholdningen. Jeg mistenker at det var far i huset som hadde ervervet CDen, kanskje på grunn av hans bekjentskap med Lasse Hafreager som spiller piano og orgel på plata og som også hadde spilt på en del av faderens låter. 

Uansett, Lakafant fyrte grundig opp under min gryende countrymusikk-lidenskap. Uten den hadde jeg nok neppe blitt kjent med det formidable arbeidet til gitarister som Brent Mason og Albert Lee (for å nevne noen), ei heller countryartister som Alan Jackson, Joe Diffie og Dwight Yoakam (og mange, mange fler).

Lakafant-plata ble spilt utallige ganger den sommeren, både på anlegget i vår Toyota Hiace på vei til ferie, samt på min portable CD-spiller fra Technics.

 

Lakafant-plata er en av de få platene som ikke inneholder en eneste svak låt. Det er rent gull hele veien. Det ble vanskelig å velge bare en låt, derfor endte jeg med snertne Fellesferie? som dagens låt, rett og slett fordi det er sommer. Men var jeg deg ville jeg satt på plata og hørt på den fra start til slutt, flere ganger, hele sommeren."

​

​

#26 - Eric Clapton "Smile"

Bjørn forteller: "Dette er vel opprinnelig en storbandslager, som jeg syns at Clapton har gjort på en fin måte."

​

​

#27 - Nightwish "Gethsemane" + +

Ole Kristian forteller: "Goth-metal var mye bedre i starten. Nightwish var noe helt annet i 1998 da låtskriver Tuomas ennå ikke hadde fått smaken av internasjonal berømmelse. Masse deilig og uredd inspirasjon av Hans Zimmer før han ble et kjent navn i populærmusikk.  

Within Temptation startet med noe ganske fantastisk i 1997 med sin første skive. Restless er en leken melankolsk reise i toneartskifter og litt rar vokal. Sonata Arctica startet min reise i finsk powermetal som jo er et kapittel for seg selv. Jeg likte det og var ikke redd for å innrømme det… Eller jo, det var jeg.

Theatre of Tragedy var helt fantastisk før de ble kommersielle. Dette var kunst."

​

​

#28 - Hjerterknekt "Høst I Paradis"

Morten forteller: "Siste låta blir fra et band som nok har betydd mer for meg enn jeg kanskje innser selv. Jeg var så heldig å få spille med tre knakandes fine fyrer fra jeg var 13 til ca 19-20 i bandet MacGyvers.

Vi spilte coverlåter av Hellbilles, Jupedalens Pøbb Ensamble, CCR, Smokie osv. Vi spilte også flere låter av Hjerterknekt. Et av de fineste konsertminnene er med Hjerterknekt.

Jeg husker ikke hvor gammel jeg var, men det var på Nesdagene i øsende regn. Ølteltet var fullt og ute på plassen sto en lydmann under et lite telt og prøvde å holde utstyret fritt for vann.

Rett foran han sto pappa og jeg som de eneste, men fra en lastebilhenger leverte Hjerterknekt varene så til de grader, og jeg liker å tro at de ga det lille ekstra kun for de to som trossa styrtregnet.

Siste låt ut som runder av mine sommerfavoritter er den låta jeg likte beste å spille med MacGyvers, og er en av mange gode låter fra plata Tivoli. Låta er "Høst i paradis"."

​

​

#29 - Dream Theater "A Change Of Seasons"

Jørgen forteller: "Hvis jeg husker det rett var jeg 16 år og var på familieferie i Italia. Jeg hadde fått lånt discman av en kamerat og hadde med en koffert full av CDer. Av en eller annen grunn ble det stort sett denne plata og dette tittelsporet jeg hørte på der jeg lå i bassengkanten og slikket sol. En fantastisk sak på 23 minutter og 6 sekunder, 7 låtdeler, dynamisk variert, James LaBrie i toppform og selvfølgelig episke gitarsoler. Prog-rock som sommerlåt synes jeg HELT innafor!"

​

​

#30 - Freak Power "Waiting For The Story To End"

Åsmund forteller: "En gang på slutten av 90-tallet rullet det reklamer for Lysholmer Lettøl over TV-skjermene.

Jeg finner ikke akkurat denne reklamen på Youtube, men mener det var en nydusjet skinny dude som stod foran speilet og øvde seg på sleske sjekke-blikk. Riktig så artig var det.

Jeg tror musikken var forskjellig i de forskjellige reklamene, men den jeg likte best var Freak Powers Waiting For The Story To End. En riktig så fønky liten sak som setter seg godt på hjernen. Jeg mener også at mange av kidsa på den tiden gikk rundt og sa «A-boom-boom» hele tiden. Ikke noe mer enn det da engelsken til de fleste var heller dårlig og ingen helt skjønte hva mer han sang i introen.

Sangen minner meg i hvert fall alltid om sommer og jeg får nesten alltid lyst på en øl når jeg hører på den, selv om jeg nok nå ikke ville valgt Lysholmer Lettøl til å fukte strupen med."

​

​

#31 - Drolsum Stasjon "Jeg Har Det Bra"

Og der var vi ved veis ende for vår sommermix-spilleliste. Og vi avslutter jo så klart med vår egen "sommerlåt": Jeg Har Det Bra.

Vi håper dere har kost dere med historiene og musikken vi har lagt ut i hele juli. 

Nå er det like før vi skal ut og spille igjen og det gleder vi oss i overkant mye til! Sjekk ut vår hjemmeside for datoer og billettkjøp, så sees vi plutselig.

Fortsatt god sommer! ☀

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​